Jeg er bosatt og jobber på Levanger. Der jeg også har hus, hjem, bil og katt. Primært jobber jeg daglig på Hjelpemiddelsentralen i Trøndelag- avdeling Levanger, der jeg bidrar i forhold til hjelpemidler til mennesker. Sekundært jobber jeg i eget firma, og med å hjelpe mennesker med det som livet måtte by på av utfordringer, kort fortalt. Bidra til å lokalisere, gjenkjenne og luke ut det som kanskje skaper ubalanse i ditt liv. Mye av det jeg jobber og har jobbet med, handler om å gjenskape, finne og komme i balanse. Og at jeg får lov til å jobbe med enkeltmennesker til større grupper, er både berikende, utviklende og nærende for meg også. Samtidig som det er utfordrende og skjerpende. Om jeg har en forretningside, ville den hørtes ut omtrentlig som dette: Være tilstede for andre mennesker- enkeltindivider, team, grupper, å være lytter og komme med spørsmål som er bunnet ut i fra at jeg vil at andre skal lykkes, være mer tilfreds og føle en god balanse i livet. Bidra til å sortere ut løsmassene, slik at du blir sittende igjen med gullet... Det å sitte på mye verktøy, metoder, som er utviklet gjennom seriøs forskning, er som å sitte på en "gullgruve". Og akkurat som når vi på verkstedet stadig snakker om "riktig verktøy er halve jobben", så gjør også dette seg gjeldende innen psykiatrien ofte.
Jeg føler at jeg er privilegert som kan bruke mine evner og egenskaper for å hjelpe andre mennesker, og føler et brennende engasjement og har glødende tro på at andre skal lykkes. Jeg har ingen større ide om å bli rik på gods og gull, men heller en tanke om å skape varige og gode minner i andre menneskers hode. Derfor har jeg også en grunntanke om at jeg ikke nødvendigvis trenger å leve AV mitt eget firma, men jeg vil veldig gjerne leve FOR det. Og at "ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen". Dette må i så fall bli det nærmeste jeg kommer en visjon. Videre ønsker jeg heller ikke og kun hjelpe de som er bemidlet til det, at mine tjenester kun skal være for de velstående i samfunnet. Men jeg ønsker også å kunne bidra med hjelp til de som kanskje ikke klarer å rope, ikke klarer å si i fra, be om hjelp, og kanskje ikke minst, ikke har klart å prioritere slik at de har økonomi til å få denne typen hjelp. I mange tilfeller er det kanskje nettopp disse som trenger hjelpen mest. Og derfor har jeg også en egen konto for dette, og gir ukentlig ut x- antall timer uten betaling. Det viktigste for meg er at mennesker er motivert, ønsker en bedring- endring i livet sitt. Forutsetningen er at man er i en situasjon som er vanskeligstilt. Ved og da komme i tillegg til, kombinere med annen hjelp, oppnår man veldig ofte synergieffekter og man kan raskere "få skuta på rett kjøl" og komme i ønsket balanse. Det er også ikke til å komme bort i fra at jeg ved inntjening, betaling for tjenester, vil få mulighet til å hjelpe flere. Gjøre ennå mer av det jeg vil.
Videre ønsker jeg heller ikke å bruke mye tid på å omfavne flest mulig, annonsere stort og bredt, være på sosiale medier, reklamere. Det krever for mye rett og slett. Både av tid, energi og penger. Jeg ønsker kvalitet i mitt arbeid foran kvantitet på kunder. Og ønsker derfor og heller selge, bli kjent gjennom referanser og fornøyde kunder. Jeg har for lengst innsett min egen begrensning, og jeg har kun like mange timer pr. døgn som alle andre. Derfor blir også mine tjenester for noen få, foran alt og alle. Det er andre tilbydere som har både bedre markedsføring og kapasitet enn meg.
Jeg tilstreber meg stor faglig og profesjonell dyktighet. Og alle som benytter seg av mine tjenester, skal møte noen med høy moral og høye etiske standarder. Jeg legger min stolthet i jobben jeg gjør, og vil at mine kunder skal føle seg både trygge og ivaretatt.
Jeg har som de fleste andre, fått kjent litt på livet, vært med på noen ned- og oppturer, toppturer. Fra et liv på "tomgang", til full fart på alle plan. All denne levingen, det å ha erfart, både eget og andres liv gir unektelig noen erfaringer. Erfaringer det er lov å håpe at man kan gi videre, selv om det også er en kjensgjerning at de fleste av oss selv må erfare for å forstå.
Tenk om vi mennesker kunne benyttet oss av og brukt alle de som har levd før oss sin erfaring, hvor mye hadde vi ikke da sluppet å gjenta...? Historien sier oss at det meste blir vi altså ikke forskånet for, og må egenerfares, uansett. Og det synes jeg er naturlig og gjør oss menneskelige.
Tidligere i min yrkeskarriere, gikk jeg den "mekaniske" veien. Med utdanning som bilmekaniker, og videreutdanning med fagskole til inspektør i statens vegvesen. Da jeg tidlig i livet elsket å skru ting fra hverandre, og etter hvert også sammen, for å se hvordan det fungerte. Hvordan vi mennesker fungerer og hvordan vi kan tenke og handle, ble først ordentlig vekket til live når jeg startet min egen selvutvikling, etter å ha "snublet over noen stubber i livet". Og utdannings messig har jeg de siste årene tatt følgende; Kognitiv terapi, Selvhevdelse, Coachutdanning, Stressmanager... Selve Coachingen har jeg jobbet aktivt med siden 2014. Så hva er så verdien av all denne utdanningen for meg? Jo, om den kan brukes, deles, hjelpe andre, så er verdien høy for meg.
-Ronnie Richelieu-
ICC International Certified Coach ID NR: 11583 https://www.internationalcoachingcommunity.com/apps/coach/coach_details.php?id_coach=10744&lang=